Mennesker og miljøer i det gjenreiste Finnmark

”15 år etter – den nye tiden er begynt”

En utstilling med arbeider av Kåre Kivijarvi

Utstillingen

”Utstillingen 15 år etter – den nye tiden er begynt” er en gave fra Utflytterkomiteén til Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms. Arbeidet med utstillingen kom til ut fra et ønske om å vise bilder av det tidlige 1960-tallets Hammerfest – 15 år etter den totale utslettelsen. Gaven ble gitt i anledning 50-årsmarkeringen for frigjøringen av Finnmark og Nord-Troms. Fotograf Øystein Thorvaldsen har vært ansvarlig for det endelige motivvalget og han har stått for billedproduksjonen.

I samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter fikk komiteén laget disse bildene med utgangspunkt i arkivet etter fotografen Kåre Kivijärvi. Utvalget representerer noen av de mange hundre bildene Kåre aldri rakk å vise – eller kanskje ikke ønsket å vise – den gang. Fotografiene har ikke før blitt kopiert og er dermed å betrakte som kulturhistorisk materiale heller enn kunstverk.

De fleste bildene i denne serien er fra hans aller tidligste produksjon. I hovedsak fra det gjenreiste Hammerfest, men også eksempler på det som gjorde Kåre Kivijarvi til en pioner og ener blant norske fotografer; hans mesterlige evne til å gi reportasjebildet en kunstnerisk dimensjon, og hans evne til å fange en stemning og til å skildre skjønnheten i denne karrige delen av vårt land, dens natur og dens mennesker – i sort, grått og hvitt.  

Tiden er tidlig 1960-tall. Det er gått omtrent 15 år siden de første brakkene reiste seg på ruinene av den gamle byen. Nå står den nye byen der – strengere i formen og ikke så preget av arkitektoniske individualisme og inspirasjon utenfra som den gamle byen, men funksjonell og moderne. Våre foreldres og besteforeldres mål er nådd.

Kåre Kivijärvi (1938-1991)

Kåre Kivijärvi ble født i Hammerfest i 1938 og han døde på Kypros i 1991. Kivijärvi var en fotokunstner, og han ble en mytologisk skikkelse. Fotografiene hans betegnes av sterke sorthvite kontraster og en streng komposisjon, noe som gjør at de kan føres tilbake til en sentral-europeisk fototradisjon. Denne tradisjonen hadde ikke mange representanter i datidens Norge og Kivijärvis verk har derfor blitt sett på som enestående i norsk fotohistorie.

Subjektivt fotografi og fotojournalistisk arbeid –

Kåre Kivijärvi var en fotokunstner, og han ble en mytologisk skikkelse. Fotografiene hans betegnes av sterke sorthvite kontraster og en streng komposisjon, noe som gjør at de kan føres tilbake til en sentral-europeisk fototradisjon. Denne tradisjonen hadde ikke mange representanter i datidens Norge og Kivijärvis verk har derfor blitt sett på som enestående i norsk fotohistorie.

Et møte med Subjektive Fotografie

Kåre Kivijärvi ble født i Hammerfest våren 1938. Etter evakuering og hjemreise tok han realskoleeksamen i brakkebyen. Deretter dro han til Ørsta hvor han var i lære hos salongfotograf Olav Lystad. Da han i 1956 startet som journalistlærling i Vestfinnmark Arbeiderblad ble hans stillingsbenevnelse raskt endret til journalistlærling/fotograf.

I 1959 startet Kivijärvi sine studier på Staatliche Schule für kunst und Handwerk i Saarbrücken under den velrenommerte professor Otto Steinert. Steinert hadde vært med på å etablere det såkalte Subjektive Fotografie. Ideen bak retningen var ifølge Steinert selv å samle det uttrykk som satte fotografens personlige, kreative øyeblikk i fokus. Under studietiden fikk Kivijärvi et oppdrag for Findus i Hammerfest. Han skulle dokumentere trålerfisket i Barentshavet. Verkene Trålergaster, Svalbardbanken og Fra de store banker ble et produkt av dette prosjektet. Kivijärvi avbrøt sin studietid allerede i 1960. Bildet Julaften i Malaga stammer fra en studietur under hans siste semester. Fotografiet ble vist på hans første, større utstilling sammen med to studiekamerater fra Tyskland på Oslo Kunstforening i 1960.

En periode med fotojournalistisk arbeid

I studietiden kom Kivijärvi i nær kontakt med finske kunstnere. Denne kontakten var med på å gi den unge kunstneren en dragning mot Finland. Etter å ha tilbrakt en periode i Rovaniemis kunstnermiljø arbeidet Kivijärvi fra begynnelsen av 1960-tallet som frilans for det finske aviskonsernet Helsingin Sanomat i Helsinki hvor han også bosatte seg. Kivijärvi kom til å kalle Finland ”sitt andre hjemland”. Det er av betydning at hans far var av innvandrerslekt fra Tornedalen og at han selv definerte seg som kven og var opptatt av den identitetsmessige tilhørigheten.

Gjennom hele 1960-tallet leverte Kivijärvi frilansoppdrag fra ulike deler av verden til redaksjoner i Finland og Norge. Han reiste også til Nepal og India og han deltok på en finsk ekspedisjon til Øst-Grønland. Selvportrett, Øst-Grønland er opptatt på denne ekspedisjonen. Fra 1969 begynte Kivijärvi igjen å arbeide for avisen Finnmark Dagblad i hjembyen Hammerfest. Det journalistiske arbeidet han gjorde for avisen var preget av kreative vinklinger både i tekst og bilde.

Jeg er uten forbilder

Etter å ha blitt vist på en rekke utstillinger ble Kåre Kivijärvi den første fotografen som blir antatt ved Statens 84. Kunstutstilling (Høstutstillingen) i 1971. Han produserte stort sett ingen nye fotografier etter 1972 men fikk statens garantiinntekt for kunstnere i 1988. På slutten av 1980-tallet hadde Kivijärvi en stor retrospektiv utstilling på Henie Onstad Kunstsenter. Da Knut Erik Jensens dokumentar Jeg er uten forbilder – portrett av Kåre Kivijärvi ble sendt i 1990, etter å ha vært forsøkt stoppet av NRK, fikk kunstneren et ansikt utad. Han døde på Kypros i 1991 etter å ha hatt fast adresse i Hammerfest de siste årene av sitt liv.

Hanne Hammer Stien

”I tillegg til en åpenbar kunstnerisk verdi representerer Kivijärvis bilder en unik dokumentasjon av gjenreisningstida i Finnmark”.

- Ola Solvang, Nordlys 1996

”Kåre Kivijärvi avbildet menneskene, med respekt, følsomt og med kjærlighet, ofte på grensen mellom lys og mørke”.

- Helsingin Sanomat,1991

”Med enestående blikk kastet han seg hensynsløst inn i motivene. Det var denne kompromissløsheten som var Kivijärvis storhet”.

- Morten Krogvold, Dagbladet 1999

”Bileta hans er skapt i eit forundeerleg krysningspunkt mellom pressefotografens nysgjerrige leiting etter augneblinken og kunstnarens søking etter det tidsoverskridande”.

 - Hilde Sandvik, Bergens Tidende 1996