Language Language Language

Kjelvik - det gamle kommunesentret

Nordkapp kommune feiret sitt 150 års jubileum i 2011.
Da kommunen ble skilt ut fra Kistrand i 1861 ble Kjelvik det naturlige kommunesentret. Fiskeværet Kjelvik hadde da vært det største stedet på Magerøya siden slutten av 1500-tallet.
Kommunen het Kjelvik helt fram til 1950.

Ved innføringen av det lokale selvstyret 1839 ble Kjelvik sogn først en del av Kistrand kommune, men fra 1861 ble det egen kommune.

Fiskeværet Kjelvik hadde da i hele perioden fra 1600-tallet og fram til slutten av 1800-tallet vært det viktigste fiskeværet i det som nå er Nordkapp kommune.

Etter at Honningsvåg ble kirkested fra 1884 begynte en prosess der Honningsvåg vokste. Større fiskebåter hadde behov for større havn, transport med dampskip krevde også mer plass i havna og bedre kaiforhold. Kommunen hadde imidlertid navnet Kjelvik helt fram til 1950 da man endret navn til Nordkapp kommune.

Første skriftlige beretning fra Kjelvik er fra 1556 da Stephen Burrough på sin andre reise skriver at han befant seg ved Kjelvik. Han så en liten kirke, noen hus og et par menn i båt. De ville først søke havn, men dro bort ettersom de fikk god vind.

I en liste over skipsskatt fra 1563 fremkommer det at Kjelvik var et av skippersetene på Magerøya (de andre var Opnan og Tunes). Herfra ble det drevet egen jektefart til Bergen med tørrfisk. Tilbake til Finnmark hadde jektene med seg mel og andre varer. Handelen gav grunnlag for spesialisering og mindre avhengighet av naturalhushold.

På slutten av 1500-tallet skjedde en endring i bosetningsmønsteret på Magerøya. Mens det tidligere var et bosetningstyngdepunkt nord og nordvest på øya, vokser fiskeværene på innersiden av øya. Ved inngangen til 1600-tallet hadde Kjelvik blitt det største været på øya med 32 skattebetalere (i 1601).

Når befolkningen vokser så har dette sammenheng med godt fiske. Utlendinger drev også både fiske, fangst og handel i Finnmark på 1500-tallet. Det var en interesse for Finnmark både pga letingen etter nordøstpassasjen og pga handel med Russland.

Omkring 1590 var hovedkirkene på Magerøya Tunes og Kjelvik. Presten bodde ved hovedkirkene, men betjente annekskirker andre steder på øya. På 1600-tallet opplevde Finnmark en nedgangstid. Dette kom særlig rundt 1610 og 1620-åra. Fisket slo feil. Kornprisene ble høye i forhold til tørrfiskprisene og handelssambandet med Bergen fungerte til tider dårlig.

I lange perioder mellom 1650 og 1750 var det dårlig fiske og lave priser på fisken. På grunn av krisa i fiskeriene og handelen på 1600-tallet forsvant flere kirker på Magerøya. Kjelvik ble det sentrale kirkestedet helt til kirken der ble ødelagt av en orkan i 1882. Da ble det besluttet at kirken skulle gjenoppbygges i Honningsvåg.

Pomorhandelen med russiske fiskere og kjøpmenn som handlet fisk i Nord- Norge, skapte nære kontakter med Nord-Russland fra 1700-tallet til revolusjonen i 1917. Kjelvik var i denne perioden et sentralt sted på Finnmarkskysten.

Befolkningen i Finnmark har kommet både østfra og langs kysten sørfra. Det bodde samer, såkalte Nordmandsfinder, i fiskevær på 1600-tallet. Om det samme gjelder for 1500-tallet er vanskelig å si ettersom de skriftlige kildene bare gir et samlet skattebeløp for enkelte områder.

Indikasjoner fra skriftlige kilder tilsier at de fleste samene hadde sine hovedsteder innen i fjordene og ikke på Magerøya. De har derimot deltatt i fiske på lik linje, og samer og nordmenn har hatt kontakt og handel med hverandre.

I vårsesongen kom det mange samer og kvener fra fjordene og ut til fiskeværene på kysten for å jobbe med forskjellig fiskearbeid.

Stedet Kjelvik har mange kulturminner. Her finner man spor etter kirke, handelshus og fiskebruk. Etter 1945 ble bare ett fiskebruk gjenoppbygd, og denne brygga har dessverre forfalt så mye at den er i ferd med å rase i havet. Ellers ble det gjenreist en del bolighus etter krigen, men i løpet av 1960-årene flyttet de fleste derfra. Kjelvik har ikke hatt fast bosetting siden midten av 1970-tallet, men flere av husene brukes stadig som hytter og sommerhus.

Det går turstier både fra Honningsvåg og Nordvågen som er mye brukt både av lokalbefolkning og turister.