Jeg dro for å få et nærmere innblikk og kanskje et annet blikk på historien om konsentrasjonsleirene, og de grusomme hendelsene i Auschwitz I ,Auschwitz II, Sachsenhausen  og Ravensbruck.

Jeg ønsket å se med egne øyne og høre om hendelsene som rammet mange mennesker under 2. verdenskrig. 

Opplevelsene har blitt beskrevet i ettertid av fanger, som overlevde, overlevende etter de forferdeligste eksperimenter på mennesker og tortur som er ubeskrivelig.

Det er også viktig å få fortalt dette videre til generasjoner, slik at historien aldri må gjenta seg.

Reisen gikk fra Hammerfest med buss til Alta, videre dro vi med fly til Polen og landet på Krakow flyplass. Derfra dro vi med de «hvite bussene» til hotellet vårt.

Neste dag ble vi kjørt med «de hvite bussene», først var det konsentrasjonsleiren «Auschwitz 2» vi skulle se.


Inngangspartiet til leiren, i tårnet var det utstilt mange bilder fra tiden der under krigen. Togskinnene var til for å frakte fangene inn i leiren med. Foto Solfrid Nyheim Eliassen


Mange av brakkene på leiren, rester etter brakker i bakgrunnen, tyskerne brente disse rett etter krigen, for å skjule spor. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen


Sengene i en av brakkene, disse var meget simple. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen

Vi fikk en som skulle guide oss gjennom dagen. Han hadde selv hatt en tante som satt i konsentrasjonsleir. Det første vi fikk se var b.la ett stort tårn, inne i tårnet var det utstilt bilder fra konsentrasjonsleiren der. Tårnet hadde utsikt alle veier, slik at man kunne se utover hele plassen. Der hadde fangevokterne stått og fulgt med fangene, og kunne se alt hva de gjorde. Det var varmt ute, men det føltes isende kaldt oppe i tårnet, det måtte være en kald vind fra fortiden som blåste der?

Nede i selve leiren var det mange plakater rundt om, der det også var bilder tatt under krigen. Jeg husker spesielt et bilde av en soldat som sto og sorterte mennesker, som kom ut av et tog, noen av disse ble sendt til gasskammeret, andre inn i leiren.

Inne på leirplassen, var det ett bygg de brukte for og huse hester i, der måtte fangene også bo. I inngangspartiet var det satt opp en ussel ovn for å varme dem, det må ha vært veldig kaldt der på vinteren.

Like ved dette bygget, var det ett sanitærbygg, der var det lange rader med benker med hull i. Som var ment som toalett. Ene raden var for kvinner og den andre til menn. Fangene måtte tømme toalettene selv.


Dette hadde vært toalettene til fangene, de måtte tømme toalettene selv. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen

På andre siden av leiren, hadde det vært mest polske ikke jødiske fanger.


En av vakttårnene og brakkene på leiren. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen

I en av byggene der, var det malt malerier, laget av fangene som var der, noen malerier var av mennesker og natur. Det må ha vært en slags «virkelighetsflukt» for fangene å kunne drømme seg bort i maleriene.


I brakka, der det var maleri, var det slike simple «senger». Foto: Solfrid Nyheim Eliassen


En av maleriene fangene hadde malt i brakka. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen

Det var noen ruiner der, b.la av ett gasskammer og avkledningsrom som ble bombet av tyskerne rett etter krigen. Da dem prøvde og skjule spor etter de forferdelige hendelsene som hadde pågått der.


Ruiner etter gasskammeret på leiren, ble sprengt av tyskerne etter krigen for å skjule spor. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen


Restene etter avkledningsrommet som også ble sprengt etter krigen. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen

Vi så toget på togskinnene som de fraktet fangene i, på enden av togskinnene, der ble det lagt ned krans på vegne av oss i reisefølget. Våre tanker gikk til alle som hadde gjennomgått det ubeskrivelige livet i leiren.

 

Auschwitz 1


Leirbygningene med brakkene i forgrunnen. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen

«Auschwitz 1» ligger 3 km Unna «Auschwitz 2».

I “Auschwitz 1” var det i ett bygg b.la utstilt tomme gass bokser (Zyclon b), dette var brukt til å gasse jødene i hjel med.

I dette bygget var det utstilt klær som var laget av hår. Håret som var klippet av jøder, dette var groteske handlinger. Både når vi fikk fortalt om gassing og hårklipping gikk det kaldt nedover ryggen på meg, og hårene reiste seg på armene.

Videre ble vi visst inn i ett rom, det var fylt med b.la tannbørster, barnesko, barne klær, kvinne sko, barberhøvel, skokrem, kasseroller med mer… noe som fortalte oss at der hadde vært mennesker i alle aldre, helt nede i småbarnsalder. Det var forferdelig hvordan mennesker kunne tenke seg å mishandle barn også.


Det hang bl.a. kvinneklær og barneklær i ett av rommene i Auschwitz 1. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen


Det var utstilt kjøkkenutstyr som hadde tilhørt fangene. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen


Det var utstilt fangedrakter og sko. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen

Det hang bilder av fangene og informasjon om dem på veggen og når de døde. Det var bare trist å se.
Bilde av noen av fangene der, det sto navn og informasjon om fangene under bildene. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen


Her var det vist hvordan maten til fangene så ut, tynn suppe, simpelt. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen


Bilder av noen av barna som var fanger der, mange av de døde der. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen

Litt lenger bort fra dette bygget var det krematorium og gasskammer.  


Litt av taket på gasskammeret i Auschwitz 1. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen


Her var plassen der Gestapo leiren var, fanger som ble mistenkt for og være med i leirens undergrunns organisasjon eller hadde planer om og rømme ble forhørt her. Første kommandanten i Auschwitz, Rudolf Höss, ble dømt til døden her og hengt her i 1947. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen


Det var satt opp varsel plakater med at hvis man sprang forbi dette skiltet og mot gjerde, ble man drept. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen

I en annen bygning, nede i kjelleren der, var det celler der noen fanger ble straffet, med at de måtte sulte i hjel. Det ble fortalt at en prest reddet en fange der, som ville bytte plass med fangen. Så fangen slapp ut av cellen. De ventet da på presten skulle sulte i hjel, men det gjorde han ikke, så de drepte han i stedet, der de satte en giftsprøyte i hjertet hans.


Her var ett kontor der det ble avholdt rettsaker mot fangene. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen

 

Saltgruven Wieliczka


Slik så det ut på utsiden av gruva. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen

Neste dag fikk vi oppleve noe mer hyggelig. Da vi fikk se og reise inn i saltgruven Wieliczka utenfor Krakow. Ved hovedinngangen var det en butikk, der man kunne kjøpe suvenirer, vi gikk videre nedover 700 trappetrinn mot gruva. Med det samme vi kom inn i gruva var det veldig høyt under taket og opplyst med lys rundt omkring, og veldig svalt.

Guiden fortalte at det var brukt hester der nede, helt til 2002, gruven ble lagt ned i 1999.


Det var brukt hester der nede. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen