"Mot nord - ved verdens ytterkant"
En stor samling kart og bøker fra 1500-1600 tallet skal fra juni 2010 stilles ut på Nordkappmuseet. Prosjektet er et samarbeid med Nasjonalbiblioteket i Oslo.
Med utgangspunkt i dagens internasjonale interesse for nordområdene vil vi vise tidligere tiders forestillinger og interesser bak ekspedisjoner mot nord.
Mye av kartmateriale som utstilles får Nordkappmuseet låne av private samlere. Nasjonalbiblioteket hadde sommeren 2009 utstillingen "Kompassrosen, -orientering mot nord". Vår utstilling vil dra nytte av tekster og animasjoner som ble brukt i NBs utstilling sist sommer.
Illustrasjon:
Willem Barents kart over nordområdene fra 1598-99
Nederlands økonomiske vekst var den bakenforliggende årsaken til Willem Barents’ oppdagelsesreiser i nordområdene. Reisene var finansiert av nasjonalforsamlingen og av private midler fra handelsborgere. Målet var å finne en arktisk nordøstpassasje til Asia for å slippe den lange sørlige ruten rundt Afrika.
På 1590-tallet gjorde Barents tre forsøk på å finne en slik passasje. På den siste reisen frøs skipet fast i pakkisen på østsiden av Novaja Semlja og Barents og mannskapet ble nødt til å overvintre i en selvlaget leir.
I juli 1597 forlot mennene leiren og målet var Kolahalvøya. Av de 17 mennene som overvintret på Novaja Semlja, omkom fem av dem, deriblant Barents selv. Kartet bygger på Barents egne tegninger. Reiseruten er stiplet, og vinterleiren på Novaja Semlja er tegnet inn: «Het Behouden Huys».
1871 fant den norske ishavsskipperen Elling Carlsen leiren til Willem Barents på Novaja Zemlja. Den stod nesten urørt slik den var blitt forlatt i 1597. Funnet vakte oppsikt, og Carlsens samlinger befinner seg nå dels i Rijksmuseum i Amsterdam og dels i Tromsø museum.
Barentskartet fikk stor betydning for nordområdenes kartografiske utvikling, og er det første kartet som viser Svalbard.
Tips en venn
Skriv ut