NYTT LIV PÅ BRUKET (?)

Kongekrabbe ble for første gang fanget i Norge i Varangerfjorden i 1977. Krabbene hadde da vandret 150 kilometer fra stedet der russiske forskere hadde satt dem ut tiåret før.
Utover på 1990-tallet vokste bestanden kraftig, og krabben vandret stadig vestover. Opinionen delte seg raskt i to: Noen så nykommeren som en ressurs for kriserammede kystbygder, andre fryktet at den ville utrydde alt annet liv i havet.
Med tida har man lært seg å leve av og med krabben. Hvordan den skal forvaltes, er i midlertid fortsatt et stridstema.
I Gamvik begynte man med mottak og foredling av krabbe i 2004. Tross lønnsom drift, ble fabrikken nedlagt i desember 2007, og utstyret ble flyttet til Kjøllefjord. Siden har fabrikken stått stille, og alternative arbeidsplasser har ikke dukket opp.
Mange mener at fiskeripolitikken favoriserer store konserner, blant annet ved at kvoterettigheter er blitt salgsvare. De store aktørene har sjelden lokal tilhørighet. De finner arbeidskraft der den er rimelig, og fører fisken i land der det til enhver tid passer dem. Arbeidsplassene forsvinner fra bygder som Gamvik. Folk som lever ved et av verdens rikeste havområder opplever at de ikke lenger får nyte godt av dette. De blir i stadig større grad tilskuere, mens de store verdiene fra havet finner veien til andre deler av landet.