Nytt prosjekt om formidling av historie
Vi er en av 5 norske partnere i et nytt Comenius- prosjekt som er relatert til formidling av historie. Prosjektet er ledet av universitetet i Hamburg, og det første oppstartsmøtet fant sted i den tidligere konsentrasjonsleiren i Neuengamme utenfor Hamburg.
| Neuengamme konsentrasjonsleir | ||
 | ||
| På dette bildet er det markert hvor brakkene der fangene bodde var plassert. Brakkene var bygget av tre, og ble fjernet. | ||
Historieformidling relatert til den tyske nasjonalsosialismen
Perioden rundt den tyske nasjonalsosialismen har satt spor i hele Europa og i Afrika. Hvordan oppfatter vi denne historien? Hvordan formidler vi historien til elever og andre målgrupper? Hvilke forestillinger har vi selv når vi snakker om historiske hendelser før, under og etter 2. verdenskrig. Hvilket perspektiv inntar vi – er det personlig, regionalt eller europeisk?
Tidsvitner
Generasjonen med tidsvitner har blitt gammel og er på vei å forsvinne. Oppfattelsen av historien er i endring, og nye debatter om ansvar, skyld og egen rolle i historiske hendelser er under kontinuerlig utvikling. På bakgrunn av dette er det et behov for å reflektere individuelt og på denne måten ta et eget standpunkt, framfor å innta sin nasjonale posisjon. Dette forutsetter at alle som formidler historie har kompetanse til å bidra til at samtidens og framtidens kontroversielle oppgjør rundt historiske hendelser i eget land, og utover dette også i andre land.
Comeniusprogrammet
Det er disse spørsmålene som er bakgrunnen bak prosjektet ”TeacMem” i Comenius-programmet. Det var Universitet i Hamburg som tok initiativet til dette prosjektet. ”TeacMem” er et samarbeid mellom Tyskland, Norge og Danmark, med fire partnere i Tyskland, en i Danmark og fem i Norge. Comeniusprogrammet er oppkalt efter 1500-tallets filosof, teolog og pedagog Johann Amos Comenius. Comeniusprogrammet ble satt opp i 1995, og involverer i hovedsak prosjekt med skoler som ønsker å fremme den europeiske idé. Et fellesmål for de forskjellige Comeniusprogrammene er å fremme samarbeid med skoler, studenter og lærere.
Livslang læring
Prosjektet „TeacMem“ i det nye programmet „Livslang læring“ bygger på den meget kompliserte relasjonen mellom Tyskland og Skandinavia, spesielt med fokus på Danmark og Norge. Om denne relasjonen finnes en lang liste litteratur. På 1990-tallet ble det imidlertid en særskilt fokus på betraktninger rundt nasjonale identiteter i Tyskland og de skandinaviske landene.
På 1800-tallet, og især under nazismen fantes det sterke ideologiske forstillinger om germanere. Identifikasjon mellom ”deutsch” og ”germanisch” stammer fra den bayerske humanisten Johannes Aventinus fra 1500-tallet. Ett steg videre gikk Ernst Moritz Arndt, som på sluttet av 1700-tallet opfattet Tyskland som en del av den skandinaviske verden. På siden av dette ble synspunktet endret til at Skandinavia ble ansett som germanernes opprinnelse, og derfor nå rettmessig en del av den forente germansk-tyske stat av 1870. Denne ”nordiske” myte ble drevet til det rasistisk-absurde under nazismen. I dag er denne identifiseringen av det tyske og germanske med Skandinavia stort sett forsvunnet.
Det som blir igjen er fakta. Tyskland utvidet som kjent krigen nordover i 1940, og angrep Danmark og Norge 9. april. Tusentals skandinavier ble deportert til tyske konsentrasjonsleire, og våren 1945 ble de overlevende hentet av Røde Kors sine hvite busser. Dette fant sted etter forhandlinger mellom Folke Bernadotte og Heinrich Himmler. Finland sluttet fred med Sovjetunionen september 1944, og 14 dager senere måtte de tyske troppene trekke seg tilbake fra Murmanskfronten. Den brente jords taktikk, tvangsevakueringen av sivilbefolkningen, og det ødelagte landet er dypt forankret i den kollektive hukommelsen i Finmark. Begrepene er kjent, og de fleste har en relasjon til dem.
Med fokus på nye perspektiv
Prosjektet ”TeacMem” har som mål å undersøke strategier hvor man kan trekke utgående hendelser fram i et nytt perspektiv. Alle partnerne i prosjektet skal presentere nye konsept til skoler, til lærerutdanning, og til formidling i museum, med utgangspunkt i metodisk og teoretisk historiedidaktikk. Det handler om en profesjonell refleksjon over historiefagets egenart og utviklingsforståelse, der målet er å utvikle erindringskompetanse.
Les mer om TeacMem på bloggen som oppdaters kontinuerlig i prosjektet.
Hvor kan vi i Finnmark bidra i dette prosjektet?
For Museene for kystkultur og gjenreisning er hendelsene rundt den tyske okkupasjonen av Finnmark og gjenreisningsperioden viktig i flere perspektiv. Det handler framfor alt om innsamlingen og arkivering av all slags dokumentasjonsmateriale, intervju, personlige notater, bilder, gjenstander, selvsagt om presentasjonen av disse kapitlene i lokale utstillinger.
”2 ansiker - 2 Gesichter”, er et samarbeidsprosjekt mellom elever fra Honningsvåg og Hamburg under veiledning av Marit Tjernstad og Volker Wolter, med utgangspunkt i 60-års markeringen av slutten på 2. verdenskrig i Finnmark. Elevene fikk erfare at minnene om den tyske okkupasjonen og brenningen av Finnmark fortsatt er levende. Prosjektet har resultert i en katalog og en vandrerutstilling som har blitt vist på museene i Finnmark, i Oslo og flere steder i Tyskland. Bildene som ble brukt i utstillinga var hentet fra Gjenreisningsmuseet, Nordkappmuseet, Finmark Fylkesbibliotek og Bundesarchiv i Koblenz. Disse bildene viste to sider. Den ene siden var den glansfulle propagandaen, og den andre siden var de private bildene som dokumenterte sårbarhet og lidelse.
Dette var vårt utgangspunkt for å delta i "TecMem”-prosjektet.
Under planleggings- og oppstartsmøtet som fant sted i slutten av oktober i Hamburg, viste det seg at det blir en stram tidsplan t.o.m 2012, og alle resultat fra ”TeacMem” skal inngå i en handbok om historiedidaktikk.
Hva blir det da neste steg i Finnmark?
- Utstillingen ”Die Stunde Null” har vært vist i Honningsvåg og Hammerfest. Igjen er det Marit Tjernstad og hennes elever som har samlet fakta om tillbakeflyttingen og gjenreisning etter krigen.
- Museene for kystkultur og gjenreisning skal organisere forelesninger rundt tema historieformidling fra ulike idehistoriske og reflekterende perspektiv. Vi ønsker å skjerpe publikums bevissthet rundt våre oppgaver som samfunnsinstitusjon, og motivere till å bidra og delta i virksomheten vår.
- Vi skal intervjue tyske museumsgjester om deres forventinger til et museumsbesøk i Hammerfest og Honningsvåg. Vi vil kartlegge deres kjennskap til Finnmarks historie, og med dette som utgangspunkt undersøke om det finnes et behov for mer inngående informasjon. Har tyske turister forestillinger og kunnskap om Finnmarks historie eller er det ”nordensvermeri”?
- Museene for kystkultur og gjenreisning skal starte opp med en ny dokumentasjon av tidsvitner i Finnmark. Vi er klar over at tiden renner ut, og det haster hvis vi skal få snakket med folk som ble født mellom 1920 og 1930, og opplevde krigstiden og ødeleggelsene .
- Et steg videre ville være å få en av partnerne i Tyskland til å søke etter medlemmer av tyske Wehrmacht, og intervjue dem. Også deres beretninger er en del av denne viktige dokumentasjonen.
For å være en del av dette prosjektet forutsetter det at man forplikter seg til aktiv deltakelse i prosessen, og vi har ambisjoner om å bidra på egne premisser samtidig som en viktig del av arbeidet vårt er å utvide vårt kildegrunnlag på et svært viktig tema.
Tips en venn
Skriv ut