Fyret ble oppført i begynnelsen av 1900-tallet, og ble satt i drift 15. september 1905. Første fyrvokter var Hans J Hatteberg. Han jobbet på Slettnes i perioden 1905 til 1921. De ansatte med familier bodde fast på fyrstasjonen fram til 1973. Senere bodde kun de ansatte på fyret under sine tørn. Slettnes ble som en av de siste fyrene i landet fullstendig automatisert 2005.
I 1922 fikk fyret tåkelur som gav et støt i en sirene hvert 30 sekund. Denne ble ødelagt da fyret ble sprengt av tyske styrker under tilbaketrekningen høsten 1944. Under andre verdenskrig brukte tyskerne fyret som observasjonspost. Marineoffiserer kontrollerte tenning av fyret. Det skjedde kun mens tyske konvoier passerte.
Allerede i 1945 ble det satt opp en provisorisk gasslanterne i toppen av restene av tårnet. I perioden 1945-48 ble det reist nye boliger, maskinhus, naust, kai, og fyrtårn. Stasjonen ble i sin helhet tegnet av arkitektene G. Blakstad og H. Munthe-Kaas. Tårnet er 39 m høyt, har 9 trapper og 139 trappetrinn. Fyret er dermed Norges femte høyeste. Tåkesignalet kom på plass igjen i form av en totoners nautofon med rekkevidde 6 mil. Denne var i bruk fram til 1985. Det ble opprettet radiofyr på Slettnes i 1955, og året etter ble fyrstasjonen tilkoblet det lokale strømnettet. Slettnes eies i dag av Kystverket og drives i samarbeid med Gamvik kommune. Slettnes Fyr ble fredet av riksantikvaren i 1998.