Tufjord

Tufjord på Rolvsøy Tufjord har røtter helt tilbake til 13-1400-tallet og var en del av den norske værbosettingen på ytter-kysten av Finnmark. I 1520 bodde det 75 innbyggere i været og i 1631 om lag 40. I 1594 hadde Tufjord vært tilknyttet Mefjord prestegjeld. I 1601 ble fiskeværet lagt under Ingøy prestegjeld. Det stod trolig en kirke i Tufjord på 1500-tallet selv om ikke dette nevnes i Reformatsen av 1589. Fra 1610 var Tufjord skippersete i Ingøy preste-gjeld. Men nedgangstider fra 1620 medførte at skipperstanden forsvant fra kyst-Finnmark omkring 1630. Når det ble krise i fiskerinæringa fra 1620 ble Tufjord spesielt hardt rammet ettersom det var elendige vilkår for februk der. Tufjord ble følgelig lagt øde omkring 1640 og tre familer flyttet til Trollfjord, der de fant bedre betingelser for februk. Mellom 1701 og 1734 bodde det en og to familier i Tufjord. Mellom 1735 og 1787 lå Tufjord øde, men på 1800-tallet ble bostedet atter bebodd. Etter siste krig ble Tufjord adoptert av Tønsberg som et ledd i gjenreisningen av Finnmark. Både brakker, ovner, lamper, bord og stoler o.a. ble brakt til Tufjord med båt sørfra. I tillegg ankom flere bygningsarbeidere.

Tufjord rundt år 1900