Language Language Language

Utstillinger og prosjekter høsten 2011

Morten ThorkildsenVi begynner å nærme oss et ferdig program for høstsemesteret, og er svært stolte av det vi kan by på. Noen detaljer mangler fremdeles, men her er en oversikt over de utstillingene og prosjektene vi ønsker å invitere skoler, barnehager og selvfølgelig også vårt voksne publikum til.

 

 

Måtte klokkene fortsatt kalle… Hammerfest kirke 50 år

til og med 11. september

Omvisning eller omvisning med arbeidsoppgaver

I samarbeid med Hammerfest kirke har vi i sommer feiret kirkens 50-årsjubileum. Men det er ikke første gang en kirke fyller 50 i byen. I løpet av knappe 380 år har det vært hele 6 ulike kirker i Hammerfest. Hadde byen unngått tyskernes ødeleggelser i 1945, ville byens kirke i år ha feiret 117 år i stedet. Hammerfest kirke ble dessverre utsatt for samme skjebne som 27 andre kirker og kapeller i Finnmark: Tilintetgjort ved den brente jords taktikk. I 16 år måtte byens befolkning klare seg uten en hovedkirke frem til dagens kirke stod klar i 1961, som er et prakteksemplar av funksjonalistisk gjenreisningsarkitektur.

Utstillingen viser Hammerfest kirkesteds historie, samt ser nærmere på kirkens betydning for samfunnet, arkitekturen og utsmykningen av kirken.

 

Krigsbarn – ei vandreutstilling fra Helgeland museum

15. september - 30. oktober

Krigsbarn – norsk mor, tysk far, er en utstilling om sju mennesker som vokste opp etter krigen med en annerledes historie. Et forsiktig anslag regner med at det ble født mellom 10 000 og 12 000 krigsbarn i Norge under og etter krigen. Dette var barn med norsk mor og tysk soldatfar. 40 % av alle krigsbarna kommer fra de tre nordligste fylkene. I mange lokalsamfunn i Nord-Norge og Trøndelag kunne de tyske soldatene være flere enn den norske befolkningen. Da freden kom og okkupasjonen var over i mai 1945, ble kanskje så mange som 14 000 såkalte tyskerjenter internert i Norge. Hovedanklagen var seksuelt samkvem med fienden. Mange tusen som hadde giftet seg med en tysk soldat, ble sendt ut av landet og mistet sitt norske statsborgerskap. Deres barn ble med sine mødre til Tyskland.

De mange krigsbarna som vokste opp etter krigen kunne få en tøff oppvekst med fysiske og psykiske overgrep fra lokalsamfunnet og også den norske stat. Likevel er det viktig å understreke at det finnes like mange individuelle livshistorier som det finnes krigsbarn. Denne utstillingen forteller om sju ulike livshistorier der noen opplevde fordommer og holdninger som i dag kan virke harde, mens andre igjen har hatt en såkalt ”normal” oppvekst.

”Vanskeligere å forstå er selvsagt forholdene som oppsto mellom tyske menn og norske kvinner. Etter min mening må imidlertid også disse forholdene sees mot det samme bakteppet: en fem år lang okkupasjon. Flere hundre tusen tyske soldater ble en del av den norske hverdagen. De tilhørte okkupasjonsmakten, men de var alle typer unge menn, og de møtte alle typer unge kvinner.” Helle Aarnes Tyskerjenter, 2008: 9

Vi vil i tilknytning til Helgelands museums utstilling se på de lokale forholdene i Finnmark og hvordan relasjonene mellom nordmenn og de tyske soldatene egentlig var.

Helgeland museum har produsert en trailer til utstillinga. trailer til utstillinga

NRK skole: filmer om krigsbarn filmer om krigsbarn

NRK skole: filmer om tyskerjenter  film1 film 2

Grete Prytz Kittelsen. Emalje og design

29. oktober - 13. november

Grete Prytz Kittelsen (1917–2010) er blitt kalla Scandinavian Design-dronninga. Ho reknast blant Nordens viktigaste formgivarar, og har meir enn nokon vore med på å setje norsk design på verdskartet. Blant hennar største merittar var heilt nye emaljefargar og ein revolusjonerande teknikk der ho teikna og freste i metallet – noko som gav unike mønster og fargar. Etter at ho hadde lansert denne teknikken i sølvarbeida sine, byrja ho samarbeidet sitt med Cathrineholm A/S ved Halden i 1955 – der ho skapte sine «vakrare kvardagsvarer».

Vandreutstillinga omfattar 100 av hennar fargerike og vakre bruksgjenstandar i stål, jern og emalje for dette firmaet. «Mix and match»-servisa med tallerkenar, fat, bollar og kasseroller fann vegen til tusenar av heimar, og er i dag designikonar og ettertrakta samleobjekt.

Lærerveiledning

Infoplakat

Invitasjon

Pomorhandelen, nordområdesatsning, og dagens kulturutvekslinger mellom Norge og Russland 

8. november - 13. november

Gjenreisningsmuseet er en av arenaene DanseFestival Barents samarbeider med. I fjor så vi på gjenreisningsbegrepet knyttet opp motsykdomsproblematikk og mental gjenreisning. I år samarbeider vi om å se nærmere på utvekslingen mellom Norge og Russland, fra Pomorhandelens glansdager frem til dagens nordområdesatsning og kulturelle utvekslinger.

Miniutstilling om pomorhandelen med elevoppgaver.

 Link til DanseFestival Barents

Link til pomormuseet i Vardø.

Eyes of Children - portrettmalerier

Vi har fortsatt samarbeidet med palestinakomiteen og flyktningeleiren i Rashedieh og inviterer dette semesteret til kunstverksted hvor elevenes oppgave er å male seg selv. Barna i Libanon er alt i gang med å vise frem seg selv og sine interresser gjennom portrettmalerier. Vi kommer i løpet av høsten til å gjennomføre verksted med elever i hammerfestskolen, og barnehager.

Våren 2012 vil alle portrettene bli samlet i en utstilling.

 Hammerfestelevers tanker rundt prosjektet våren 2011.

Eyes of Childrens facebookside

 

Ka skal vi gjømme på?

1. desemeber - 6. februar

- Ei ”baklengs” utstilling om ungdommens kulturminner, fremtidens kulturminner.

Vi inviterer skoleklasser i kommunen til å være med å lage en annerledes og ”baklengs" kulturarvutstilling. Prosjektet har som målsetning å skape en refleksjon blant elevene rundt hva kulturminner egentlig er og bevisstgjøre dem om deres. Når man lager en samling ønsker man å speile virkeligheten. Samlingen kan fortelle oss noe om livet vårt, hva vi interesserer oss for. Samlinger kan også vise noe om andres liv, og da særlig museenes samlinger som viser hvordan mennesker levde i andre tider eller kulturer. Samlingene er viktige for å dokumentere fortiden. Museenes jobb er å bevare fortidens kulturminner, men man kan ikke gjømme på alt. Museene må også velge ut hva som er viktigst. Og ikke minst: hva som er viktig for fremtida.

Med utstillinga ”Ka skal vi gjømme på?” vil vi forsøke å skape ei samling som hjelper fremtidas mennesker å forstå hvordan ungdom hadde det i hammerfest i de første årene av det 21. århundre. Derfor vil vi spørre ungdommene: Ka skal vi gjømme på? Ka skal fremtida få vite om dere? Den 1. desember åpner vi denne annerledes utstillingen. I stedet for å hente frem ting fra magasinet vårt, ønsker vi at ungdommene skal bidra med deres egne kulturminner. Utstillingen åpner helt tom, og vil forhåpentligvis være komplett avslutningsdagen – med andre ord: en baklengs utstilling.

Vi ønsker oss ikke bare gjenstander men også immaterielle kulturminner som for eksempel musikk, dans, sport, mat, leker, vitser, uttrykk og mer. Disse aktivitetene er også viktig for å vise frem hvem vi er i dag. Klassene som deltar, blir altså involvert i produksjonen av utstillinga. De klassene som deltar må regne med 1 time forarbeid, samt to skoletimer på museet.

Konseptet er utarbeidet av Tromsø Museum Universitetsmuseet og ble gjennomført der høsten 2009.