Kommunen har rundt 1000 innbyggere, hvorav ca. 700 bor i kommunesenteret Mehamn. Resten av befolkningen bor i i Gamvik, på Skjånes og langs Langfjorden. Næringslivet er bygd opp rundt fiske og fiskeforedling, turisme og servicenæringer.
Flyplassen i Mehamn har daglige ruteforbindelser med hele landet, og hurtigruta har to daglige anløp til Mehamn.

KLIMA
Etter meteorologiske definisjoner har området rundt Gamvik aldri sommer. En sommermåned skal ha en gjennomsnittstemperatur på over 10 grader C. Ved Slettnes Fyr er varmeste måned august med en gjennomsnitt på 9,6 grader C. Tross arktiske forhold, medfører Golfstrømmen et mildere klima enn man kunne forvente på den 71. breddegrad.
Gjennomsnittlig vindstyrke er høy. I januar 2000 var det 21 dager med vindstyrke liten kuling eller sterkere. Det kan nevnes at "Nordkynveien" R 888 fra Bekkarfjord til Hopseidet, ble brøytet 237 dager vinteren 2001/2002 begin_of_the_skype_highlighting              2001/2002      end_of_the_skype_highlighting. Normal brøytesesong er fra 19 oktober til 20 mai.

GEOLOGI OG VEGETASJON
Gamvik kommune domineres av bergartene fyllitt og metasandstein i veksling. Strandlandskapet preges av strandvoller som ligger på rekke og rad oppover skråningene. Enkelte kan følges flere kilometer.
Ved første øyekast virker vegetasjonen i kommunen mildt sagt fattigslig. Mangelen på trær og større busker, samt store områder med "steinørken", gir et helt spesielt inntrykk. Plantelivet er likevel langt fra så sparsomt som en skulle tro. På Nordkyn er det registrert 350 forskjellige plantearter. Plantelivet er for en stor del likt det som finnes i høyfjellet i Sør-Norge, på høyder 1000 - 1500 m.o.h. Her kan en finne fjellplanter side om side med strandplanter.
Blant nytteplantene kan nevnes Sibirsk gressløk, Kvann, Skjørbuksurt og Rosenrot, foruten tyttebær, blåbær, multer og krøkebær.

DYRE- OG FUGLELIV
Slettnes Naturreservat utgjør et svært viktig hekkeområde for mange arter, og er dessuten en attraktiv rasteplass for fulger på trekk. Det er observert rundt hundre forskjellige arter. Mer eller mindre uvanlige fugler som vipe, tundralo, sandløper, tundrasnipe, alaskasnipe, sandsnipe, polarsnipe, rugde, lappspove og grønnstilk er blitt observert. Området er dessuten kjent for å huse den nest største tyvjokolonien i landet. Flokker av polarmåke besøker området med jevne mellomrom, i likhet med havørn og ugler.
Det er registrert 31 forskjellige spurvefuglarter. De vanligste er heipiplerke, lappiplerke og lappspurv.

Blant pattedyr på land og i havet regnes tamrein, hare, rype, røyskatt, rev, nise, steinkobbe og spekkhogger som vanlige. Blant mer sjeldne gjester er vågehval, hvalross, mink, mår, jerv, oter, gaupe og lemen.