Tvangsevakueringen tar juleferie

Tvangsevakueringen var ikke over da julen nærmet seg. Et mindretall i Nord-Troms måtte vente til etter at juleferien var over før de ble hentet ut av det tvangsevakuerte området. Skipperne som gikk i evakueringstrafikk hadde nemlig tatt juleferie. De trengte å hvile og vaske seg da de ikke hadde hatt tilgang på såpe og vann på mange uker. Fylkesmannen for Troms og Finnmark, Marcus Bull, en sentral aktør under tvangsevakueringen, tok også juleferie. Dette fremkommer av et telegram som han sendte til J.A. Lippestad. Lippestad var en av de hovedansvarlige for gjennomføringen av tvangsevakueringen. Bull takket Lippestad hjertelig for julehilsen og nyttårsønsker. Han fortalte han hadde tilbrakt julehelgen sammen med sin hustru og deres barn i Sør-Norge. De har fått bra husrom og led ingen nød. I telegrammet står det også at Bull håper at Storfjord i Nord-Troms forhåpentligvis skulle bli den siste kommunen som ble tvangsevakuert. Telegrammet ble undertegnet Heil og sæl.

Gudstjenester for tyske soldater

Kirkene hadde betydning for de tyske soldatene julen 1944. Nyttårsaften 1944 kom en tysk organist til Hammerfest. Den brente jords taktikk hadde allerede ødelagt store deler av byen, og de aller fleste innbyggerne var tvangsevakuert, men organisten ville vite: Stod kirken igjen? Det gjorde den, og organisten holdt en storslagen konsert med tonene fra Bach og Beetoven.

I kirkene i Tromsø skulle det også holdes gudstjenester for tyske soldater. Dette betød at de tvangsevakuerte som hadde oppholdt seg i kirkene måtte innkvarteres på andre måter. Det var diskusjon om dette i evakueringskomiteen i Tromsø. Biskop Sivertsen var for. Argumentet hans var at det var så få tvangsevakuerte igjen i byen, men fortsatt mange tyske soldater. De var langt hjemmefra, slitne og trengte åndelig hvile.  Over nyåret ble Ølhallen i Tromsø rekvirert som oppholdssted for de tvangsevakuerte.

Julegaver og andre varer

Det var stor varemangel julen 1944 over hele landet, og det ble behov for ekstra tilførsler i forbindelse med tvangsevakueringen. Store parti med varer skulle blant annet til Nord-Norge, men ble omdirigert og solgt andre steder. En kjøpmann i Tromsø, Gerrad Knudsen hadde hørt en kjøpmann i Steinkjær uttale seg om at mange varer en kunne få kjøpt i Trondheim egentlig var ment for Nord-Norge, men de kunne ikke sendes på grunn av manglende skipsleillighet. Kjøpmannen mente at dette var en misforståelse og at det burde ryddes opp i dette.

For å bøte noe på varemangelen ble det blant annet satt i gang gaveutdelinger. Den norske regjeringen i London sendte norske fly med julegaver som ble kastet ned til befolkningen langs kysten. Pakkene inneholdt luksusvarer som kaffe, sjokolade og tobakk. Flyene lå lavt over hustakene og sekkene ble raskt plukket opp. Svenska Norgehjälpen ga også 140 000 julegaver til barn i Norge. Pakkene skulle fordeles til de stedene som hadde svensk bespising under krigen. Gavene inneholdt matvarer og nødvendighetsartikler. Om disse gaveordningene kom noen av de tvangsevakuerte til gode eller ikke vites ikke av undertegnende, men det er sannsynlig ettersom mange av de tvangsevakuerte oppholdt seg i områder der utdelingene foregikk.

De tvangsevakuerte var langt hjemmefra julen 1944. Hva var deres sterkeste juleønske og håp? Rask hjemreise? Et bra liv på stedet de var kommet til? Det er nok de tvangsevakuerte selv som best kan svare på dette. 

 

Arkiv: Arkiv i Nordland, Statsarkivet i Tromsø, Riksarkivet


Skrevet av Heidi Stenvold, konservator for Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms