5. juni kl 1930: Natt på Museet. Arr: Kulturskolen

6. juni kl 1800-2000: Fortidsminneforeningen fyller 175 år / Byvandring Blå skilt. Arr: Fortidsminneforeningen/ Gjenreisningsmuseet

15. juni: Markering verdens Flyktningedag / Åpning av utstillingen "Det er noen ting man bare ikke glemmer" Arr: Innvandrertjenesten / Gjenreisningsmuseet

20. juni kl 1300: Nedlegging av Snublestein for Isak Meyer Goldmann. Arr: Jødisk museum i Trondheim /Gjenreisningsmuseet

23. juni: St.Hans feiring på Fuglenesodden friluftsmuseum / Åpning av utstilling i Melkøyahusene. Arr: Gjenreisningsmuseet

Det er mye som har skjedd for Gjenreisningsmuseets samlinger i det første kvartalet i år! De nye lokalene har blitt tatt i bruk, deriblandt det topp moderne konserveringsverkstedet som gjør det enklere å redde skatter som disse protokollene fra Norske Kvinners Sanitetsforeningen som var muggbefengt.

Marion Palmer har skrevet boka «Bare kirka stod igjen» basert på fortellinger fra Kvalsund kommune i Finnmark. Slik var det flere steder. Bare kirka stod igjen selv om Hitler hadde beordret den brente jords taktikk av Finnmark og Nord-Troms. Dette innebar at all infrastruktur skulle ødelegges. Før brenningen var det til sammen 54 kirker og kapeller i Finnmark og Nord-Troms. Av disse gikk 27 tapt. Halvparten stod igjen, og det var mye med tanke hvor omfattende ødeleggelsene var ellers, men hvorfor ble det slik?

Les om Bach og Beetoven i nedbrent by, og andre drypp fra arkivene julen 1944.

I hvor stor grad fokuserer arkivene på jul og tvangsevakueringen? Ikke mye. Likevel danner små drypp et inntrykk av høytiden den siste krigsvinteren. Det var sparsomt med husrom, gaver og varer, men noen ting gikk sin vante gang på tross av unntakstilstanden som rådet. Finnmark og Nord-Troms var blitt brent og tvangsevakuert.

«Æ har økt med fem kilo» ropte ei lykkelig jente ned til moren sin fra kupevinduet da hun ankom Oslo i oktober 1945 og fikk øye på moren som stod på perrongen.

Jenta var et av 250 finnmarksbarn som hadde blitt tvangsevakuert til Ringebu, Hobøl og Rakkestad og Mjøndalen, og sendt over til Sverige da freden kom. Sverigeoppholdet var et helsefremmende tiltak. På grunn av et magert kosthold under krigen var mange barn blitt for tynne og de skulle opp i vekt.