I år er 76 år siden Norge ble frigjort og de tvangsevakuerte fra Finnmark og Nord-Troms kunne begynne å planlegge hjemkomsten. De var spredt over hele landet. 70% befant seg i Nord-Norge og 30% i Sør-Norge. Bildet viser noen av de omlag 200 tvangsevakuerte som oppholdt seg på Toten. Endelig kunne de heise det norske flagget! Gleden var stor!
Foto: RiddoDuottarMuseat
Kvinneperspektivet stod sterkt da arkitekten Kirsten Sand (1895-1996) skulle delta i gjenreisningsarbeidet etter krigens herjinger av Finnmark og Nord-Troms. Som distriktsarkitekt for Nord-Troms med kontorsted på Skjervøy gjorde hun en betydelig innsats fra og med frigjøringsåret 1945 til og med 1952. Et av hennes mål var å bedre kvinners hverdag.
Marion Palmer har skrevet boka «Bare kirka stod igjen» basert på fortellinger fra Kvalsund kommune i Finnmark. Slik var det flere steder. Bare kirka stod igjen selv om Hitler hadde beordret den brente jords taktikk av Finnmark og Nord-Troms. Dette innebar at all infrastruktur skulle ødelegges. Før brenningen var det til sammen 54 kirker og kapeller i Finnmark og Nord-Troms. Av disse gikk 27 tapt. Halvparten stod igjen, og det var mye med tanke hvor omfattende ødeleggelsene var ellers, men hvorfor ble det slik?
Les om Bach og Beethoven i nedbrent by, og andre drypp fra arkivene julen 1944.
I hvor stor grad fokuserer arkivene på jul og tvangsevakueringen? Ikke mye. Likevel danner små drypp et inntrykk av høytiden den siste krigsvinteren. Det var sparsomt med husrom, gaver og varer, men noen ting gikk sin vante gang på tross av unntakstilstanden som rådet. Finnmark og Nord-Troms var blitt brent og tvangsevakuert.
«Æ har økt med fem kilo» ropte ei lykkelig jente ned til moren sin fra kupevinduet da hun ankom Oslo i oktober 1945 og fikk øye på moren som stod på perrongen.
Jenta var et av 250 finnmarksbarn som hadde blitt tvangsevakuert til Ringebu, Hobøl og Rakkestad og Mjøndalen, og sendt over til Sverige da freden kom. Sverigeoppholdet var et helsefremmende tiltak. På grunn av et magert kosthold under krigen var mange barn blitt for tynne og de skulle opp i vekt.
Sommeren 1945 ble det utlyst en arkitektkonkurranse som skulle resultere i nye hustyper for Finnmark og Nord-Troms. Det var i alt 12 typetegninger som vant frem, kjent som premiehusene. I alt ble det bestilt 1000 premiehus og hvert hus ble sendt samlet. Konstruksjonssystemene til premiehusene var inndelt i tre grupper: Laftehus, lemmehus og kappehus, dvs hus av kappet bindingsverk.
Det var ikke bare menneskene som skulle vende tilbake til Finnmark og Nord-Troms da freden kom. Det skulle husdyrene også. Det hadde gått hardt utover bestanden i forbindelse med den brente jords taktikk og tvangsevakueringen. Det var for eksempel svært få storfe igjen i Finnmark og Nord-Troms da freden kom. Det var viktig å tilbakeføre avlsdyktige dyr som kunne sikre nye avkom.
Da freden inntraff mente samtiden at tvangsevakuerte kvinner trengte et ferieopphold før de reiste hjem og tok fatt på gjenreisningsoppgavene.
10. august 1945 åpnet derfor et feriehjem for tvangsevakuerte husmødre fra Finnmark på Svestad, Nesodden. Hjemmet ble holdt åpent til 6. oktober med midler fra Svenska-Norgeshjälpen. Den tyske okkupasjonsmakten hadde ribbet Svestad for alt inventar etter krigen, men det ble skaffet utstyr fra alle kanter. Menighetenes sentralkomite skaffet ulltepper og flyktningkontoret lånte ut komfyrer, kjøkkenutstyr og service m.m.
Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms i Hammerfest har blitt kontaktet angående et historisk dieselaggregat med en spennende historie.
I 1956 kjøpte Markus Buck det antagelig første dieselaggregatet som forsynte Hammerfest Sykehus med strøm etter andre verdenskrig, til Bergsfjord Elektrisitetsverk. Kjøpet ble den gang finansiert fra «Krigsskadetrygden for Bygninger». Dette skjedde hele 2 til 3 år før Bergsfjord fikk permanent strøm etter krigen. Slik ble både butikken og fiskebruk til Buck forsynt med strøm, opplyser Bucks nevø Cort Buck Rustad til Gjenreisningsmuseet. Han forteller videre at aggregatet har stått i garasjen siden da, men at det er «så godt som intakt».
