Gamvik skole på besøk på Gamvik Museum.
Tema: Finnkongkeila.

Finnkongkeila het i 1744 Finnkongkeil, i 1768 het det Finkonviken. Det samiske navnet var Siedevuodna som betyr oversatt til norsk Offersteinsfjorden. En mann som het Rygh nevner en stor stein i Keila. Slike steiner ble ellers i Finnmark kalt for finnkona eller finska. Steinen i Finnkongkeila ble gjerne kalt for Finnkoner eller Finnkonger. Det er mange historier eller sagn som knytter seg til Finnkongkeila.

Det var for det meste Samer som bodde i Finnkongkeila til å begynne med. Det kom fast bosetting til Finnkongkeila på 1800 tallet.

Før så telte man folk, det gjør man i dag også på en annen måte, men da de telte den gangen var det ikke nevnt folk her i 1865 eller i 1875. Det var enda ingen som bodde der i 1850. Men så begynte folk å ro vårfiske herfra. Det var så godt fiske der at folk like gjerne kunne bo der. Da ble det norsk bosetting i Finnkongkeila. Samene hadde jo bodd der lenge før det, vi snakket jo om allerede på 1700-tallet.

Så kom det to kjøpmenn som starta butikk i Finnkongkeila, de som hadde flyttet dit trengte jo mat. Da kom det flere som flyttet dit og Finnkongkeila begynte å vokse. I 1898 rodde det 1001 fiskere fra Finnkongkeila.

Finnkongkeila ble kalt ”Keila” av folk som bodde der. Fiskerne fisket hele året herfra. Havna der båtene skulle ligge var dårlig, og når det var austavind var havna helt naken og ubeskyttet. Derfor bestemte ”Havnevesenet” at havna der måtte repareres. På den ene siden av bukta ble det bygd to kaimurer, det ble montert gangspill, og det ble montert 20 små fortøyningsringer.

Elva blei regulert i 1892 til 1894 det var for at det ikke skulle bli flom. Det ble bygd elvemurer også et stykke oppover elva. Denne elva med steinsatt bunn finner dere når dere er i Finnkongkeila.

Det kom flere kjøpmenn dit som hadde butikk, det var postkontor, det var telegrafstasjon-et sted folk kunne gå når de skulle ringe eller sende telegram, og andre kunne ringe til dem.

Det var også Dampskipsanløp. Det vil si at hvis Finnkongkeila hadde vært i dag kunne hurtigruten ha gått dit.

Det var også et bedehus der. Det vil si at det var for lite til å være kirke, og het derfor kapell.

Frem til midten av 1800 tallet ca 1850 var det ingen som bodde fast i Finkongkeila, men Samene brukte stedet når de rodde vårfiske. Når de begynte å bygge fiskebruk i Finnkongkeila var det mange samiske mennesker som bodde der sammen med de norske.

Det var tre store Fiskebruk i Finnkongkeila. Det ble etter hvert et stort fiskevær. Det var en som het Christoffer Thingstad som hadde det første fiskebruket i Finnkongkeila. Han kom egentlig fra Trøndelag.

De fleste som bodde i Finnkongkeila jobbet med fisk. Det var tre store hjellbruk der, de skulle henge fisk til tørk, ta den ned osv. Noen jobbet i butikk, noen jobbet med posten, noen jobbet i telegrafen. Det var også noe som het omgangsskole til å begynne med. Det betydde at de hadde skole rundt om i husene til vanlige folk. En dag her og en dag der.

Som sagt var det tre store fiskebruk der. Det var Wedege som hadde et, Thingstad som hadde et og Aasgaard og Falck het det siste fiskebruket. Alle hadde masse hjellbruk som de hengte fisken til tørk på. Hver cm på Finnkongkeila var utnyttet.

Finnkongkeila ble brent av Tyskerne under andre verdenskrig. Stedet ble aldri bygd opp igjen fordi regjeringen mente at det var alt for farlig å bo der, på grunn av rasfaren om vinteren. Det er veldig bratte fjell der som dere vil se når dere kommer dit. Da var alt over i Finnkongkeila.

Da Tyskerne kom var det mange som rømte til fjells, de lå på fjellet og så på at Finnkongkeila ble brent.