Utstillingene vil være spredt utover museet, med formidling av teknikker i museets publikumsareal, kulturhistorie i museets hovedutstilling og Lindells utstilling i museets gallerirom.

I kafeen setter vi i samarbeid med Hammerfest Husflidlag opp en vevstol – der DU kan bli med på å lage et fellesskaps-teppe. Sammen med Husflidlaget og Polarnatt har vi lage en liten instruksjonsvideo, slik at det bare er å sette seg ved vevstolen å prøve deg frem. Klarer vi å lage en fillerye i løpet av sommeren?

Vi vil også arrangere barneverksteder i løpet av åpningshelgen og under Hammerfestdagene.

 

 

Utstillingsperiode Karin Aurora Lindell: Renning i Landskap 27. mai – 29. august

Utstillingsperiode kulturhistorisk prosjekt / fellesskapsveving 27. mai – 11. september

Prosjektet er støttet av Norsk Kulturråd og Hammerfest Kommune

 

Karin Aurora Lindell: Renning i Landskap

Hva om filleryen din selv fikk bestemme sin form? Kunstneren Karin Aurora Lindell omformer dette tradisjonelle og hverdagslige objektet til skulpturer som bidrar til å se med nye øyne på dette hverdagslige objektet som er nærmest allemannseie for en generasjon siden.

Karin Aurora Lindell er en norsk tekstilkunstner. Hun er utdannet skredder fra Husqvarna i Sverige. Lindell har eget verksted i Trondheim siden 1978. Gjennom 30 år har Karin Aurora Lindell arbeidet som billedkunstner med et konseptuelt fokus på tekstil. Lindell benytter enkle, "trivielle" tekstilmaterialer og klær og anvender teknikker og arbeidsmetoder fra tekstilindustrien i sine installasjoner, skulpturer og lydverk. Dette bidrar til en sterk forankring av hennes kunst i den tekstile kvinnetradisjonen og kvinnekulturen generelt, sett i et internasjonalt og globalt perspektiv. Dette bidrar til en sterk forankring av hennes kunst til den tekstile kvinnetradisjonen og kvinnekulturen generelt, sett i et internasjonalt og globalt perspektiv.

Filleryen er et interessant materiale fordi det har en slik uanselig rolle i våre hjem. Den er enkel, folkelig og hverdagslig, samtidig som den har høy verdi hvis man begynner å tenke på timene som er lagt ned i den, og materialenes opprinnelse. Lindells arbeider vil bidra til å se på dette objektet med nye øyne.

Lindells arbeider er en spennende inngangspunkt til museets samling av vever, og filleryer. Kunsten evner å sette i gang tanker og refleksjoner rundt materialitet, objekter, tradisjoner og kunnskap som ofte er vanskelig å sette ord på, og gir oss en mulighet til å sette fokus på et kulturhistorisk objekt og tradisjon knyttet til kvinnetradisjon og sirkulærøkonomien i en husholdning.

Se mer av hennes arbeider på: www.karinaurora.com

Filleryen – med innvevde historier

Med museet som kontekst kommer selve materialet/filleryen sterkere frem og forteller historier om hvor vi kommer fra og hvilken verdi materialer en gang har hatt for oss. Den kulturhistoriske utstillingen vil bidra til å løfte frem elementer fra den tekstile kvinnetradisjonen og kvinnens bidrag til husstanden, og begynne prosessen med å tilføre historier og nyanser til vår fortelling om gjenreisningstiden.

Transformasjon fra brukt materiale til de vakreste filleryer er også i tråd med tidsånden for perioden museet representerer, der det gjaldt å utnytte ethvert materiale tilgjengelig. I alle av museets utstillingsrom ligger det filleryer – men de har til nå ligget der nærmest usynlig under føttene våre. Samtidig er de så fulle av historier. De som vevde dem vet gjerne akkurat når de vevde eller knyttet akkurat det teppet. De knyttes til spesielle opplevelser, gjenbruk av klær og tekstiler som bringer frem minner – og i samtalen rundt filleryen kommer fragmenter av et liv frem. Vi ønsker å løfte frem disse historiene.

Filleryeprosjektet orienterer seg også tematisk mot den tidsånden vi lever i nå. Yngre generasjoner har begynt å omfavne gjenbruk i hverdagen i større grad, er opptatt av bærekraft og stiller spørsmål ved unødvendig overproduksjon, spesielt i tekstilindustrien. Denne våren observerer vi også at filleryen har blitt en trend-tendens som masseproduseres og frontes av interiørkjedene. Fra å være et objekt som stod for det motsatte; gjenbruk og husholdets utnyttelse av materialer er den i dag et produkt som kjøpes inn – og forkastes når nye trender gjør sitt inntog. Prosjektet er dermed samfunnsaktuelt og har referanser til gjenreisningstiden, samtiden og tendensene vi ser i dag.

Vi retter en stor takk til våre samarbeidspartnere Hammerfest Husflidlag, Soria Moria, Polarnatt. Tusen takk til Norsk Kulturråd og Hammerfest Kommune for støtte til prosjektet. 

Spesielt ønsker vi å takke Karin og Arvid Gagama for å dele av deres uvurderlige kompetanse og bistå oss i arbeidet, samt Aud Wenche Fyhn og Odd Fyhn.